heidiii
08-09-2007, 10:33
Lotta begynner å vise aggressivitet mot ungene sine, og jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg la merke til det da jeg sto opp i går tidlig, og det fortsatte utover dagen, og ser ut til å bli tydeligere etter som tiden går. De er 3 stk, 12 dager og har øynene halvveis åpne.
Hun oppfører seg som jeg husker Embla gjorde i forhold til Knøtte (mor og sønn) da han var 17-18 dager - og det var tydelig at hun var lei av å være mor. Da vi skilte dem dag 19, gikk det en stund hvor hun lette etter han, men ga opp og ble den Embla hun hadde vært før hun ble gravid/mor veldig raskt. Vi var derfor ganske sikre å at vi hadde gjort det rette ved å skille mor og sønn på det tidspunktet.
Men jeg er litt usikker på Lotta og ungene hennes. Skal jeg vente og se? Hva om hun faktisk skader/dreper dem? Vil de klare seg selv (i flokk) om jeg griper inn? Alle kroppslige funksjoner er jo der, men jeg tenker også på dette med sosialisering, læring av ferdigheter osv.
Jeg er litt frustrert over situasjonen. Hun burde ikke vært mor i utgangspunktet. Så stor som hun ble i forhold til kropsstørrelsen hennes vil jeg tippe hun fikk et ganske stort kull. Vi gir henne mye mat, av forskjellige typer, og følger mattips herfra og fra andre kilder vi stoler på, men hun er blitt ganske tynn. Jeg er glad for at tre av dem har klart seg (bank i bordet). Samtidig som en bitteliten del av meg tenker og ønsker at jeg kunne gjøre noe så hun slapp.
Og det er her det vanskelige også ligger, hva er best for mor og unger? Hvor ille må det bli før man ikke vil ta sjansen lenger?
Bare for å ha sagt det så ser jeg at det ikke er vanlig samle-opp-ungene-oppførsel. Hun virker sint, og jeg hører hun "bjeffer" mye på ungene.
Noen forslag?
Hun oppfører seg som jeg husker Embla gjorde i forhold til Knøtte (mor og sønn) da han var 17-18 dager - og det var tydelig at hun var lei av å være mor. Da vi skilte dem dag 19, gikk det en stund hvor hun lette etter han, men ga opp og ble den Embla hun hadde vært før hun ble gravid/mor veldig raskt. Vi var derfor ganske sikre å at vi hadde gjort det rette ved å skille mor og sønn på det tidspunktet.
Men jeg er litt usikker på Lotta og ungene hennes. Skal jeg vente og se? Hva om hun faktisk skader/dreper dem? Vil de klare seg selv (i flokk) om jeg griper inn? Alle kroppslige funksjoner er jo der, men jeg tenker også på dette med sosialisering, læring av ferdigheter osv.
Jeg er litt frustrert over situasjonen. Hun burde ikke vært mor i utgangspunktet. Så stor som hun ble i forhold til kropsstørrelsen hennes vil jeg tippe hun fikk et ganske stort kull. Vi gir henne mye mat, av forskjellige typer, og følger mattips herfra og fra andre kilder vi stoler på, men hun er blitt ganske tynn. Jeg er glad for at tre av dem har klart seg (bank i bordet). Samtidig som en bitteliten del av meg tenker og ønsker at jeg kunne gjøre noe så hun slapp.
Og det er her det vanskelige også ligger, hva er best for mor og unger? Hvor ille må det bli før man ikke vil ta sjansen lenger?
Bare for å ha sagt det så ser jeg at det ikke er vanlig samle-opp-ungene-oppførsel. Hun virker sint, og jeg hører hun "bjeffer" mye på ungene.
Noen forslag?