1. Hvaslags greiner er det ørkiser kan ha til å gnage/klatre på?
2. Kan jeg ta med sand utenfra (f.eks strand) å ha i bunnen av burene? skl selvsagt vaske den godt først da.
3. Er det noe annet enn alspon, pellest, 'vanlig' spon og sand jeg kan ha i bunnen?
4. Jeg har prøvd å ha alle ørkenrotene mine i akvarium men alle står bare og hopper og vil ut da, noen sultestreika til og med helt til jeg flytta dem i sprinkelbur! :o Hva er galt med dem? De hadde 10cm eller noe der de kunne grave men de sto bare å hoppa langs veggen. Det hadde større bunn enn de fleste sprinkelburene men ikke like høyt.. .
5. Den ene ørkenrotte mi, æpple, gnagde så mye på sprinklene at hun fikk sår. Så jeg flytte henne til helplast bur men hun hoppa opp til sprinklene der, nå er hun i akvarium men hun hopper bare.. Hun har mulighet til å klatre men ikke like høyt som i gitterbur.. Sånne høye akvarium har vanlgivis liten bunn og er VELDIG dyre. Hvor skal jeg ha henne?
Har eeenda et spørsmål jeg.. Hvor mange ørkiser kan man ha i et 110(eller 120, husker ikke)liters akvarium?
Skal vi nå sjå da.
1. Greiner fra frukttrær, men ikke bærtrær. Altså eple og pære, men ikke kirsebær, moreller og plomme osv. Ellers kan du bruke eik, ask, asp/osp, alm. Du kan også bruke vanlig bjørk, men hvis du er usikker på om det faktisk er vanlig bjørk, så styr unna, noen bjørketyper er farlige.
2. Sand eller jord tatt med utenfra må enten stekes eller fryses for å bli kvitt mikroorganismer, som bakterier og sopp. Stekes i tynne lag på 150 grader i 1 time, eller fryses i minst 2 døgn. Sand fra stranden måførst siles for skarpe ting som skjell, og så vaskes veldig godt. Det er mye salt i den, og det må bort. Det betyr skylling i varmt, rennende vann lenge, og gjerne litt lenger enn du tror. Til slutt må sanden tørke helt, tvers gjennom, før du kan bruke den. Det er en drittjobb, for å si det enkelt. Vi gjorde det en gang for mange år siden. Vi gjenbrukte sanden når vi gjorde rent, dvs vi vasket og silte den på nytt. Det tok utrolig mye tid, og vi brukte nok en del kroner i varmtvann ;)
3. Noen bruker jord, men den må altså stekes. Det blir mye gris av jord, og det kan i tillegg irritere luftveiene når de bruker nesen til å dytte seg vei. Jord er tyngre enn sand, så de puster det ikke ut igjen like lett.
Pellets pleier jeg kun å anbefale som erstatning hvis en eller flere av ørkisene er allergiske mot sponet. Vi har hatt et par som har måttet ha pellets, Biostrø, og vi så fort at de gikk glipp av noe. De fikk et litt annet atferdsmøsnter, for pellets er elendig til å grave i. De som har måttet ha pellets i buret har drevet mer med det vi kaller stereotypisk graving, som er den graving i tomme hjørner som de fleste tamme ørkiser driver med i varierende grad. Derfor bør, om mulig, gravemuligheter prioriteres når bunnmaterialet skal velges. Jeg anbefaler det som heter Kutterspån, som er løspakket høvelspon. Slik spon er bedre en de som er hardpresset. Det er langt mindre støv og fliser i det, og mer behagelig for ørkenrottene å grave i, i tillegg til at det er sunnere for luftveiene.
Alspån har jeg ikke prøvd til ørkenrottene, selv om vi bruker det til hamsterne. Og grunnen er igjen gravemuligheter. De små bitene gjør at det er umulig å lage stabile byggverk og tunneler.
Sand og jord er fine å grave i, men byggemessig er det ikke verdt noen ting, i hvertfall ikke alene. Fordi både jord og sand må være helt tørt for å hindre soppdannelse, så er det ikke noe spenst i det. Det går jo ikke an å grave tunneler i tørr sand ;)
Det beste er å blande, men fordi de ulike alternativene har forskjellig tyngde, så er det ikke alle blandinger som egner seg. Har du sand og spon, så legger sanden seg bare på bunnen. Blander du alspån og spon, så legger alspånet seg nederst osv. Vi har prøvd mange varianter og blandinger, men fant til slutt ut at spon og høy sammen med papir og papp er det som fungerer best her. Men vi bruker jo akvarier, som gir bedre byggemuligheter (mer om det på neste spm). Man skulle kanskje ikke tro at det gir gode tunnelmuligheter, men det gjør faktisk det. Høyet blir gnaget i småbiter, og blandes med sponet. Det gjør sponet mer stabilt, og sammen med tomme doruller, som gnages til småbiter, og kanskje noen greiner eller trebiter, så blir det huler både her og der.
4. Det er ikke uvanlig at også ørkiser som alltid har bodd i akvarier å hoppe opp etter veggene eller nigrave i hjørnene fra tid til annen, men ikke hele tiden. Dine har jo vært vant til å kunne klatre og hoppe på gitteret, så det vil nok ta litt tid for dem til å venne seg til at de ikke kan det. Det du kan gjøre er å minne dem på deres egentlig instinkter, som fortsatt er der. Ørkiser er vanligvis så glade i klatring, men de tilpasser seg gitterbur, og tar det de kan få. Men det er bedre for dem å leve ut sin naturlige atferd, fremfor den tillærte. Så minn dem på at egentlig er gravere. Og det gjør det ved å rett og slett fylle opp akvariet. I hvertfall nesten. Fyll akvariet 3/4 fullt med lagvis kutterspån, høy, toalettpapir, greiner og doruller, og sleng mat mellom lagene. Det siste laget skal være høy, og da helt opp til lokket. Grav ut litt et sted langs veggen så du kan feste en vannflaske. Etterhvert vil ørkenrottene begynne å grave og gnage, slik at ting blander seg, og da blir det kjapt huler og ganger.
Det er et par bakdeler med denne varianten. På grunn av konstant graving og ominnredning, så vil det graves igjen under vannflaska. Dette må du passe på, så flaska ikke lekker. Det er også vanskelig å holde styr på hvor mye mat som befinner seg i buret når man blader det med sponet, men fordi ørkisene må lete etter maten, så kjeder de seg mindre, og det er mer naturlig for dem. De er dog flinke til å regulere maten sin selv, så du kan fylle på når du tror det er tomt. Husk, de spiser også høyet, så om de går en dag uten mat fra deg, så sulter de ikke. Hvis du er redd for overvekt, så kan du ta ut solsikkefrø om de bruker en blanding. Og så kan du gi dem som ekstra godis fra hånden. Det kan nemlig være en fordel, for når du fyller opp et akvarium på denne måten, så vil du se mindre til ørkenrottene, og da kan det være en fordel å lære dem at når du tar av lokket, så kommer det noe nam. Til gjengjeld for at du vil få mindre kontakt med ørkisene vil du få masse spennende å se på. Huler og ganger vil forandre seg flere ganger om dagen, og det er fascinerende å se hvordan de bygger, jobber og styrer. Og det beste av alt: Du få ørkiser som oppfører seg som ørkiser ;)
5. Prøv samme metode som jeg beskrev over.
6. Som hovedregel vil jeg si 2 ørkiser i 120 liter. Dette er spesielt viktig for jenter. Skal man ha 3 eller flere jenter, så må man øke med minst 50 liter, og helst 100l, per ørkenrotte. Med gutter så kan 3 gå greit, men ikke prøv med en fjerde på den plassen. Vi hadde 4 gutter, 2 brødrepar, hvorav det ene paret var onkler til de to andre, som bodde i et 120l. Det gikk kjempefint i over et år, men plutselig gikk det skeis. Det endte med at en måtte avlives fordi han ble aggressiv mot alt og alle, og en måtte avlives fordi han var så hardt skadet. De to siste gikk godt sammen, også når det var krig i buret, men etter at de to første falt fra, så kom plutselig ikke de overens heller. Den ene måtte avlives på grunn av skade, og den siste tålte ikke å være alene, og måtte avlives på grunn av selvdestruksjon.. Men jeg vet om flere tilfeller der det har gått fint også, så det er mulig. Gutter er normalt mer omgjengelige med hverandre enn jentene er, de gjenger seg ikke sammen to og to som jentene gjør, så 3 gutter sammen gå gjerne fint, mens 3 jenter blir utfrysning og fjortisfakter :P Gutta er dessuten latere, så de trenger ikke like mye plass per ørkenrotte, så som hovedregel kan de være flere enn jenter på tilsvarende plass.
Puh, dette ble langt. Nå skal jeg finne høyballen min og få litt søvn :P
Tusen takk for svar :D Æpple var i akvarium helt fra hun ble født, hun ble flytta til sprinkelbur pga. hun bare hoppa.. Jeg syns forresten at helplastbur er veldig praktisk å ha ørkiser i, så lenge se ikke finner ut at det er helPLAST
Powered by vBulletin™ Version 4.1.0 Copyright © 2012 vBulletin Solutions, Inc. All rights reserved.