Graviditet og fødsel
 

Hvis hamstermoren vanligvis bor i et helplastbur, kan hun få ungene i det buret, men hvis hun bor i et gitterbur, må hun få et egnet fødebur. Ungene vil veldig tidlig bli så mobile at de kan komme seg ut mellom sprinklene, samt at de kan skade seg når moren hardhendt sparker rundt på dem for å rydde i redet. Når det er 2-4 dager igjen til forventet fødsel, må buret som skal brukes gjøres klart. Bor moren vanligvis i buret, må det vaskes godt, og alt av matrester, rede- og bunnmateriale må kastes og erstattes. Fyll fødeburet med et raust lag med spon, legg inn masse mat

Når det gjelder håndtering av en gravid hamster, så er det mye opp til hamsteren selv. Fysisk sett tar hun ingen skade av å bli holdt helt fram til noen dager før fødselen, men en del vordende mødre blir ganske gretne og hissige under svangerskapet. Hvis du merker at hamsteren din blir mer amper, og eventuelt prøver å angripe deg, så er det som regel ingenting å bekymre seg over. Dette er helt normalt, og vil som regel gå over når ungene blir 1-2 uker gamle, i noen tilfeller ikke før ungene har flyttet fra moren. La henne være mest mulig i fred og ikke press deg på henne, da det bare vil gjøre henne sintere på deg. I dagene før og under fødselen bør hun uansett forstyrres minst mulig. Hun vil være veldig opptatt med å gjøre buret klart til at ungene kommer, og lagrer godt med mat inne i huset sitt.

Selve fødselen finner sannsynligvis sted i løpet av kvelden eller natten den 16. dagen av svangerskapet. Du vil antagelig ikke se noe til at ungene kommer til verden, da moren liker å føde når det er stille rundt henne. Når fødselen er i gang får hunnen 2-3 sammentrekninger i magemusklene, for så å bøye seg ned og dra ut den første ungen. Hver unge har en morkake, og den følger nokså raskt etter ungen ut. Morkaken er full av proteiner som moren trenger, så derfor spiser hun den.

Det går vanligvis ca. 10 minutter mellom hver fødsel, og moren er gjerne i aktivitet i denne tiden. Ungene kan derfor bli født på forskjellige steder rundt om i buret. Når alle fødslene er over, bærer mamma alle sine små til redet. Du vil kanskje finne litt blod rundt i buret og i redet, men dette er normalt og ikke noe å bekymre seg om. Større mengder blod og/eller lengre blødninger bør sjekkes av en veterinær.

Det kan hende at du er 100% sikker på at hamsteren din er gravid uten at hun viser noen tegn til å føde når svangerskapet har vart i over 18 dager. Dette kan skje av to årsaker. Den vanligste er at hamsteren går gjennom en innbilt graviditet. Hvorfor dette skjer, vet vi ikke, men hun vil gå tilbake til normal størrelse etter 1-2 uker. Den andre årsaken kan være at fødselen ikke settes i gang. Det er ikke noe du kan gjøre med dette, og fostrene vil normalt bli absorbert av kroppen uten skade for hunnen. Hvis fødselen er i gang, men hunnen virker syk eller ikke får ut noen unger, må du kontakte veterinær snarest.

De første dagene
 

Ungene er helt hjelpeløse når de blir født. De har verken pels, øyne eller ører. Tennene er på plass fra starten, da de trengs for å die. Huden er gjennomsiktig, og det er mulig å se en hvit flekk på magen når ungene har fått melk.

Når det er tid for mat, legger moren seg oppå ungene og lar dem die. Om kvelden og natten bruker hun litt tid på seg selv. Som den beskyttende moren hun er, dekker hun ungene godt til før hun forlater redet. Da vasker hun seg, rydder litt, spiser og samler mat som hun tar med til redet. Det er normalt sett ikke noe å bekymre seg over om hun er ute av redet et par timer. Hun vil gå tilbake til ungene når hun føler at tiden er inne for neste måltid. 

Det er viktig at hun fortsetter å få mat med ekstra proteiner så lenge hun ammer, samt selvfølgelig alltid har tilgang til friskt vann. Hun vil også sette pris på litt ekstra kalsium i form av melk. Man kan bløte noen små biter brød eller loff i vanlig H-melk. Babygrøt (til mennesker) av hvete inneholder mye protein, og hvis man lager den med melk i stedet for vann, får man dekket både proteiner og kalsium i samme måltidet. En hamstermor bør skjemmes bort, så jeg anbefaler å gi henne to måltider hver dag, i tillegg til vanlig mat. Et måltid med melkemat, og et med proteinmat.

Ungenes utvikling
 

Fra 1 ½ - 2 ukers alder skjer det veldig mye med ungene. Øynene vil åpne seg, og de vil ta sin første titt på verden. De prøver å stelle seg, noe som ikke er så lett som det ser ut på mamma. Du ser sjelden noe så søtt som en bitteliten hamster som sitter på stumpen og pusser ansiktet, for så å trille bakover fordi den mister balansen. Nå er også tiden inne for å smake på all den gode maten som mamma samler. Hun tar skallet av nøtter og frø så ungene kan spise. Når du gir moren fersk mat som egg, grønnsaker og ost, lager du små biter som ungene kan holde. Etter hvert begynner de også å teste ut hvordan kinnposene fungerer. I starten stapper de med letthet all maten de kommer over inn i posene, men det krever litt mer

Når ungene er ca. 14 dager gamle, er det på tide du gjør rent buret for første gang etter fødselen. Mesteparten av redematerialet lar du bli igjen, rist det bare rent for søppel. Putt litt leker inn i buret, rør og lignende, for nå rusler barna rundt og utforsker ting. Noen mødre vil fremdeles prøve å bære ungene tilbake til redet, men nå har ungene blitt så store at hun har vansker med å bære dem.  
 

Kannibalisme og helse
 

Hamsterhunner er som regel fantastiske mødre, men i enkelte situasjoner kan de forsømme eller ta livet av ungene sine. Er en eller flere av ungene dødfødte, eller noen dør senere, vil instinktet for å holde redet rent slå inn. Moren vil da forsøke å resirkulere proteinene fra den døde, ved å spise hele eller deler av den.

Hvis moren går til det skrittet å ta livet av barna sine, kan det ha forskjellige årsaker:

For tidlig paring: En hamster som blir mor før hun er klar for det, blir lett stresset, og stress kan føre til kannibalisme.

Svake unger: Er noen av ungene svake fra starten av, vil ikke moren kaste bort krefter på å fø opp noen som har liten sjanse til å klare seg. Hun prioriterer derfor de sterke ved å ta livet av de svake og spise dem. Det er ingenting du kan gjøre med dette.

Protein- eller vannmangel: Mangler moren tilgang på vann eller ikke får i seg nok proteiner, som hun trenger for å produsere melk, kan hun ende med å spise et av barna i et desperat forsøk på å holde liv i resten. Sørg for rikelig med proteinrik mat og godt med vann.

Håndtering: Hvis du håndterer ungene for tidlig, setter du igjen en fremmed lukt som stresser moren så mye at hun kan komme til å ta livet av et eller flere av barna. Vær klar over at hvis hun først har begynt å drepe et kull av denne grunnen, er det ingenting du kan gjøre for å stoppe henne.

For mange unger: Hvis kullet er stort, vil moren reduserer antallet slik at hun har igjen så mange hun føler hun har mulighet til å fø opp.

For tett paring: Det bør gå minst 2-3 måneder fra det første kullet ble avvent til en hamsterhunn får neste kull, så får en hunn unger for tett, vil hun kunne føle at hun ikke har krefter til å fø det siste kullet.

Hvis du oppdager at moren er i ferd med å ta livet av et eller flere av barna, må du la henne være helt i fred. Den minste forstyrrelse kan stresse henne så mye at hun dreper hele kullet.

Det er normalt at moren lar ungene være ”alene hjemme” i perioder, spesielt om natten, men noen få mødre vil, isteden for å drepe ungene hvis noe er galt, svikte en eller flere helt og overlate dem til seg selv. Det er fristende å prøve å fø opp den eller disse, men etter min erfaring er det i praksis nesten umulig hvis ungen(e) yngre enn 1 1/2 uke, og ungen(e) vil bare lide lenger enn nødvendig.

Vil du allikevel forsøke, må du følge et meget stramt program for å ha noe som helst håp. Når du først har tatt den forlatte ungen ut av buret, kan du ikke putte den tilbake. Den må holdes konstant inntil huden din, godt pakket inn, slik at den hører beroligende hjertebank fra din kropp og holdes varm. Tenk på hvordan det kan løses når du sover. Den må mates hver annen time, døgnet rundt. Du gir den morsmelkerstatning til mennesker, hunder eller katter. Bruk 1 1/2 gang så mye pulver som det står på pakken for å dekke hamsterens større behov for proteiner. Pass på at melken har kroppstemperatur, og hold ungen delvis oppreist mellom fingrene dine og plasser en dråpe på munnen. Det kan ta litt tid for ungen å få i seg hver dråpe, så ikke gi den en ny før den forrige er helt borte. Det er veldig lett å gi for mye for fort, og da vil ungen få melk i lungene og drukne. Gi noen få dråper, eller til den bare spytter ut maten, per måltid.

Når ungen er 10 dager gammel, begynner den å spise fast føde. Fortsett med ”ammingen”, ikke like ofte, og gi den menneskebaby-mat, som inneholder mye vitaminer og mineraler. Gi i tillegg litt fast mat, f.eks. egg, gulrøtter og persille.

Små hamsterunger kan ikke bli kvitt avføring eller urin på egen hånd. Foreldrene stimulerer ungene til å gjøre fra seg ved å slikke dem i baken. Denne oppgaven blir også din, men du kan slippe å slikke. Bruk en Q-tips dyppet i litt babyolje, og gni forsiktig rundt urinåpningen og anus hver 2-3 time.

Som du kanskje har skjønt er dette veldig vanskelig, og dessverre vil du sannsynligvis mislykkes. Er du så heldig at du lykkes, vil du allikevel gjøre ungen en bjørnetjeneste. Den vil mangle all sosial trening, opplæring og oppdragelse fra foreldrene, og vil derfor være dårlig utstyrt for et liv som hamster. Det kan være tøft å se en liten unge som er forlatt av foreldrene, men det beste du kan gjøre er å stole på at moren vet mer enn deg og at instinktene hennes sier at ungen ikke er sterk nok til å klare seg.

Helsemessig er det ikke så mye som kan gå galt med ungene. Den eneste sykdommen som stort sett rammer små hamsterunger, er melkefeber, og selv det er uvanlig. Dette er en sykdom som forårsakes av en infeksjon i morens melk, som sprer seg videre til ungene. Hvis denne infeksjonen oppstår, får ungene veldig oppblåste mager, og noen får også tørr og ru hud. Kort tid etter at symptomene kan sees, vil ungene sannsynligvis dø. Behandlingen består av å gi moren antibiotika, slik at hvis du oppdager disse symptomene, må du oppsøke veterinær snarest.

I de dagene ungene avvennes fra moren er de ekstra utsatte for stress, og da kan de være lett mottakelige for hårsekkmidd-midd.