Til forsiden
Forside
Bli medlem
Om foreningen
Løpehjulet

Oppdrettere

Hamster
Ørkenrotter

Generell genetikk
Avlsveiledning

Artikler

Forum
Linker
 
 
        
     

 
Før du starter å avle
 

Jeg vil ikke anbefale at du starter med paring/avl før du har erfaring med hamsternes adferd og levevis.

Vær oppmerksom på at hamstere i fangenskap kan produsere svært mange unger. Vanligvis får de 6-10 unger i hvert kull, men enkelte arter kan få opp mot 20. Disse ungene må skilles fra foreldrene innen de er 3 uker gamle, og da må de også skilles i et bur med hunner og et bur med hanner, ellers vil søsken begynne å pare seg med hverandre. Tenk gjennom om du har mulighet til å få gitt alle ungene gode hjem før du vurderer å starte med avl! Unger du ikke får solgt eller gitt bort til gode hjem, vil måtte bli boende hos deg. Har du plass til det? Jeg anbefaler IKKE å avlive friske hamsterunger kun fordi du ikke blir ”kvitt” dem. Hvis det er en mulighet for at du kommer til å gjøre det, bør du absolutt ikke avle.

Du kommer ikke til å bli rik av å avle, snarere tvert i mot. Du vil trenge litt ekstra utstyr, som fødebur, og ekstra mat til mor. Det kan også komme til å koste deg en del ekstra hvis du ender med å bli sittende igjen med noen av ungene, som ganske kjapt vil trenge hvert sitt bur.

Dverghamstere og kinesiske hamstere er forholdsvis sosiale, og kan leve fredelig i par eller grupper. Roborovski dverghamster er mest sosial og lever naturlig i familiegrupper. Dette gjør at avl av disse dyrene krever mindre innsats fra deg for at dyrene skal pares, men gir deg samtidig mindre kontroll over antall unger som kommer til verden. Når de bor sammen i par eller grupper med både hanner og hunner, kan det komme unger så ofte som hver tredje uke.

I sjeldne tilfeller kan de russiske og kinesiske starte paring så tidlig som ved 4 ukers alder, men hvis paret vokser opp sammen vil de vanligvis vente til de er 3-4 måneder gamle. Hunnene kommer i overgangalderen fra de er rundt ett år gamle. Roborovskiene er litt mer uforutsigbare, og kan få sitt første kull når hunnen er et sted mellom 4 og 18 måneder gammel. Det vanlige er allikevel at den første paringen skjer våren etter at hunnen ble født, og hun er fruktbar frem til ca. 24 måneders alder. Hanner hos alle artene er normalt fruktbare ut livet.

VIKTIG: Tenk godt gjennom disse spørsmålene, samt les resten av dette kapittelet, slik at du kan ta en informert beslutning. Hvis du etter det har bestemt deg for at du kan ta det ansvaret det er å bringe hamsterunger til verden, ønsker jeg deg lykke til.

 

 

 Valg av par
 

Det er valg av foreldre som er avgjørende for hvor stor suksess du vil få som oppdretter av hamstere. Når du skal kjøpe en hann og en hunn for avl, bør du gå til en oppdretter eller en dyrebutikk som selv driver med oppdrett, slik at du kan få vite mest mulig om dyrene du kjøper, samt møte foreldrene deres. Se på dyrene om kvelden når hamstere er mest aktive, og still oppdretteren flest mulig spørsmål: Hvor høy er dødeligheten blant ungene til paret som fødte din lille unge? Hva døde disse av? (Noe dødelighet er helt normalt, og en del av hamsteres taktikk for å sikre at de sterkeste overlever). Har ungen du er interessert i hatt noen helseproblemer eller skader? Har noen av kullsøsknene dødd? Hvorfor? Er foreldrene beslektet, og eventuelt hvor nært? Har moren hatt noen fysiske eller psykiske problemer med det å føde eller fø opp ungene?

Innavl er et svært omdiskutert tema. Det stemmer at innavl har skapt en del problemer hos andre typer kjæledyr, fortrinnsvis hund og katt, og det er ingen tvil om at for mye innavl ikke er bra. MEN det er viktig å få fram at innavl ikke lager genetiske feil, det øker bare sjansen for at begge foreldrene har det samme defekte genet, noe som ofte er nødvendig for gi en sykdom eller skade. Følgelig vil ikke innblanding av gener utenfra slette eventuelle defekte gener.

En del gnagere ser ut til å takle innavl bedre enn andre dyrearter. Dette betyr ikke at de er immune, men i praksis vil paring av nært beslektede dyr sjelden resultere i nevneverdige problemer for avkommet.

Paring av to søsken går altså etter all sannsynlighet bra, men det bør ikke gjøres med mindre du avler på en spesiell farge og kan grunnleggende genetikk. Bland uansett inn nye gener i minst annenhver generasjon. Ser du tegn til svakheter i flere kull fra det samme paret, eller oppdager sykdommer hos en av foreldrene, må du stoppe videre avl med dette paret. Dette gjelder også for par som ikke er beslektet, og uansett skal alle dyr som avles på være friske.

Det er flere ting du bør ta hensyn til når det gjelder valg av avlspar. Det første, og viktigste, er helse. Det er en gyllen regel når det gjelder avl av alle typer dyr, og det er at man aldri skal avle på dyr som har hatt eller har tegn på sykdom eller svakheter. Dette gjelder i aller høyeste grad også hamstere. Inn under helse kommer også farger, mønstre og hårlag. Det er flere kombinasjoner som ikke bør blandes da de kan gi dårlig pels, hudproblemer, deformiteter og hamstere helt uten øyne. For mer informasjon, se Genetikk og Farger.

Det andre hensynet, som er nesten like viktig, er temperament. Hamstere lærer som barn av moren hvordan de skal forholde seg til mennesker, og hvis foreldrene er engstelige, vil ungene også bli det. Velg derfor de dyrene som først kommer ut av redet og nysgjerrig prøver å finne ut hva du er for noe. Velg vennlige dyr som ikke er for skvetne, men husk at unge hamstere ofte går gjennom en fase hvor alt er farlig, så mistenksomhet reflekterer ikke nødvendigvis gemyttet.

Det siste du bør tenke på er fargevalg. Helse og temperament er det som er viktig for å få sunne og friske unger, men valg av farge kan ha stor betydning for hvor lett det vil være å finne nye hjem til de små.
 

 

Paringen
 

Hvis du har en hann og en hunn av en av de russiske artene eller den kinesiske, boende i hver sitt bur, og du vil prøve å pare hamsterne, er det mulig. Det kan fort bli slåssing og det slett ikke sikkert at de finner tonen lenge nok til å pare seg, men vil du prøve må du gjøre det mens hunnen er mellom fire og seks måneder gammel, og du må bruke samme metode som ved paring av syriske hamstere (se Paring). Vil du kun ha ett kull, så er det beste å føre hunn og hann sammen som små, og skille de når du ser at hunnen er gravid. Selv om hannen gjerne er med på å fostre opp ungene, klarer moren det stort sett greit alene.Vær oppmerksom på at denne metoden sannsynligvis ikke vil fungere med Roborovski dverghamstere.

Størst sjanse for et fredelig samliv får du ved å føre en hunn og en hann sammen rett fra moren, altså ved tre ukers alder. Du kan bruke kullsøsken, men da skal du være sikker på at de er friske og at foreldrene ikke er i slekt.

Hos små hamsterarter som der hann og hunn bor sammen, vil paringen skje naturlig når hunnen har løpetid. Det skjer som regel på kvelden og natten når hamsterne er mest aktive. Når hunnen har løpetid, vil hun lokke til seg hannen. Han blir ekstra oppmerksom, og steller og koser med jenta si før han parer seg med henne flere ganger. Det er ikke sikkert du noen gang får se selve paringen, da en del hamstere liker å ha litt privatliv.

Ikke alle uerfarne hanner vil gjøre hunnen gravid første gang han parer seg. Derfor kan du ikke vite sikkert om paringen var vellykket før du ser de klassiske endringene i hunnens oppførsel.
 

Kontakt webmaster
2006-2009 © NHF og respektive eiere