Ørkenrotter er robuste dyr, som sjelden blir syke, og lette skader reparerer de som regel selv. Det kan virke noe bortkastet å lage et så stort kapittel om sykdommer, men hvis ørkenrotter først blir syke, kan det veldig raskt stå om livet. Jeg har lagt såpass stor vekt på dette fordi en rask reaksjon fra deg kan bli avgjørende.

Forebygging er alltid bedre enn behandling, spesielt for små gnagere som ørkenrottene. Det kan ofte være vanskelig å behandle disse dyrene, og selv en vanlig forkjølelse kan være farlig, og til og med dødelig. De største farene for en ørkenrotte er trekk, fukt, varme, feilernæring eller råtten mat og stress.

Gode råd ved stell av syke ørkenrotter
 

Hvis du har vært så uheldig at en av dine ørkenrotter har blitt syk, er det mye du kan gjøre for å hjelpe. Det første, og viktigste, er å ikke vente for lenge med å ta pasienten med til dyrlegen. Sykdommer hos ørkenrotter kan være livstruende, og da vil dyret dø i løpet av få dager.

Plasser dyret på et mørkt, stille rom. Hvis sykdommen er smittsom må flytte den fra de andre dyrene i buret. Hvis den ikke er smittefarlig, bør den ha en bestevenn med seg. Stell fra andre ørkenrotter kan være en god medisin.

Sørg for at rommet det syke dyret står i er passe varmt, 20-21 °C. Øk temperaturen hvis ørkenrotta fryser. Din lille pasient må alltid ha tilgang til frisk, lunkent vann. Husk at dyret kan være for sykt til å komme seg til vannflaska, og da må du passe på at den får i seg nok væske. Dette gjør du ved å bruke en pipette eller en engangssprøyte som du fyller med vann, og putter inn i munnen på ørkenrotta, bak fortennene, og gir den én dråpe om gangen. Gir du den for mye vann i en svelg kan den sette det i halsen eller få vannet ned i lungene.

Når det gjelder mat, så er ikke det like viktig som vann, og det syke dyret vil spise lite eller ingenting. Du kan prøve å gi den litt frukt hvis den vil ha, men ellers så er det ikke så farlig å la den faste et par dager, med mindre den er svært undervektig.

Sykdomsliste
 

På denne siden har jeg laget en liste over de fleste sykdommer og skader en ørkenrotte kan få, med symptomer, årsaker, behandling og forebygging. Det er alltid bedre å forebygge, enn å behandle.

VIKTIG! Noen av disse helseproblemene kan du gjøre noe med selv, i form av endringer i miljøet eller maten, men er du det minste i tvil om hva det feiler dyret, MÅ du oppsøke veterinær. Forsøk ALDRI å gi ei ørkenrotte medisiner uten å ha vært i kontakt med en veterinær!

 
Mulige symptomer
 

Sykdommer

Årsaker: Hvis en ørkenrotte føler at territoriet dens er invadert av en annen, vil den prøve å jage den fremmede ut av området. I et bur finnes det ingen utvei, og den underlegne ender ofte med å bli skadet. I slike tilfeller vil bittskader oftest komme på bakre del av ryggen, rompa og halen, og sårene er overflatiske. Hvis dyrene danner en ball og farer rundt i buret tett sammenklistret, har kampen avansert til å gjelde liv og død. Da går de etter halsen og hodet, og sårene er dype og blødende.

Behandling: Skill ørkenrottene umiddelbart! Overflatesår reparerer seg selv i løpet av noen dager. Følg med for å se etter tegn på betennelse, men denne typen sår blir sjelden betente. Er sårene dype og blødende på halen eller hodet er faren straks mye større for komplikasjoner, og den øker med antall sår. En av de største problemene vil være at sand og sagflis kan sette seg i såret, så plasser det skadde dyret i et bur med kun opprevet toalettpapir. Rens med Klorhexidin på Q-tips to ganger daglig til såret har grodd. Hold ørkenrotta nøye under oppsikt, og ved det minste tegn på betennelse (væske fra såret) og/eller endring i allmenntilstanden (likegyldighet, spisevegring, slapphet osv.) må du oppsøke veterinær. Ved mer enn to dype sår må du kontakte dyrlegen med én gang.

Forebygging: Ikke ha for mange ørkenrotter i et bur, se Sammensetning. Bruk alltid Delt bur-metoden ved introduksjon av nytt dyr. Skill dyrene snarest ved tegn til alvorlig slåsskamp.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Brudd:
Symptomer: Ørkenrotta halter ved brudd i et eller flere bein. Ved brudd i halen vil denne ha en unormal vinkel.

Årsaker: Brudd kan ha mange årsaker. De kan sette fast labbene i noe, lande forkjært når de hopper eller ramler ned fra store høyder. Halen kan brekke hvis den setter seg fast mellom sprinklene i et åpent trimhjul.

Behandling: Ved et vanlig, ukomplisert brudd trenger ørkenrotta ingen hjelp. Det vil reparere seg selv i løpet av et par uker, som regel uten varige mén. Forsøk ikke å spjelke bruddet. Det vil bare gjøre vondt verre. Pass bare på at det skadde dyret får i seg mat og drikke. Ved åpent brudd, det minste tegn til betennelse eller infeksjon må du oppsøke veterinær. Da kan det bli nødvendig å amputere. Ørkenrotta vil da tilpasse seg sin nye situasjon, og klare seg helt strålende.

Forebygging: Bruk trygg, ørkenrottevennlig innredning i buret, og pass godt på dyrene når du har dem løse.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Feilernæring, spesielt mangel på kalsium.

Behandling: Kontakt veterinær for å få kalsiumtilskudd, som gis en periode. Samtidig må du være nøyere med at kosten er velbalansert og variert.

Forebygging: Gi balansert og variert mat.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Denne sykdommen kommer av en cyste i det indre øret. Symptomene som oppstår kommer antakelig av en infeksjon forårsaket av cysten. Dette er en tilstand som oftest rammer eldre ørkenrotter.

Behandling: Ta med ørkenrotta til veterinæren. Selve cysten er det ingenting å gjøre med, men infeksjonen kan behandles med en sprøyte med et betennelsesdempende middel og en antibiotikakur. I de fleste tilfeller vil hodet fortsatt helle litt selv etter at infeksjonen er kurert, men ørkenrotta vil tilpasse seg dette og leve livet som før. Cysten vil fortsatt være der, noe som gjør at infeksjonen kan blusse opp igjen, så det er viktig å følge godt med.

Forebygging: Det er ikke noe du kan gjøre for å forhindre dette.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Diaré kan forårsakes av feil mat, noen ganger i kombinasjon med trekk og fuktighet. Den vanligste årsaken til diaré er for mye mat med mye væske, som for eksempel frukt og grønt. Ørkenrotter er, som navnet tilsier, ørkendyr, og fordøyelsen deres er ikke tilpasset for mye fuktighet i kosten. Andre årsaker kan være råtten eller muggen mat, eller skittent vann. Ved de mest alvorlige symptomene (se over) er det mest sannsynligvis en bakterieinfeksjon, og det er veldig raskt livstruende.

Behandling: Ved lettere diaré kan du i første omgang behandle dyret hjemme. Flytt den syke ørkenrotta over i et bur for seg selv, og ring veterinæren med en gang hvis noen av romkameratene utvikler symptomer. Det syke dyret skal bare fôres med tørt brød og kokt, tørr ris. Gi lunken kamillete, og pass på at ørkenrotta drikker (se Gode råd, øverst). Når dyret er friskt må du vaske buret og all innredning godt.
Hvis pasienten ikke blir merkbart bedre i løpet av 1-2 dager, eller hvis tilstanden forverrer seg, må du ta med ørkenrotta til dyrlegen så fort som overhodet mulig, for da kan det stå om livet. Ta helst med deg avføringsprøve. Veterinæren vil gi dyret en antibiotikakur, og alle dyrene som har vært sammen med den syke ørkenrotta må også behandles. En slik bakterieinfeksjon er veldig smittsom. Gi alle dyrene kun tørt brød, ris og kamillete (se over). Vask buret (evt. burene) godt, og skift alt bunn- og redemateriale to ganger daglig. Når alle dyrene er friske må du desinfisere hele buret.

Forebygging: Ikke gi frukt og grønt for mye eller for ofte, og vær nøye med å fjerne restene slik at de ikke råtner. Pass på at vannet er friskt, og rengjør buret regelmessig.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: En ørkenrotte kan takle lave temperaturer, men ikke kombinert med trekk og/eller fuktighet. Den kan da bli forkjølet.

Behandling: Sett buret i et trekkfritt, godt oppvarmet rom (22-25 °C). Hvis ørkenrotta ser ut til å fryse, kan du øke temperaturen noe, og gjerne sette en lampe til å lyse ned i et av hjørnene. Dette vil varme og samtidig har dyret mulighet til å flytte seg vekk fra varmen. Sørg for at det syke dyret blir utsatt for minst mulig stress. Hvis dyret ikke blir bedre i løpet av noen dager, eller hvis tilstanden forverrer seg, må du oppsøke veterinær så fort som mulig. Ørkenrotta kan utvikle lungebetennelse, og vil da trenge medisinsk behandling.

Forebygging: Pass på at buret aldri er utsatt for trekk, at temperaturen ikke er for høy eller for lav, samt at bunnmaterialet skiftes regelmessig og holdes tørt.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Grå stær hos ørkenrotter er heldigvis sjelden. De tilfellene som oppstår stammer som oftest fra arvelige faktorer, men grå stær kan være en langtidseffekt av for eksempel diabetes.

Behandling: Oppsøk veterinær for å sjekke om det er en sykdom som er årsaken til grå stær hos ørkenrotta di. Hvis veterinæren ikke finner noe annet galt, er det mest sannsynlig genetisk betinget, og du må da avstå fra å avle med dette dyret. Uansett årsak finnes det ingen behandling for grå stær, men ørkenrotter tilpasser seg et liv med redusert syn veldig bra. Det kan være nødvendig å fjerne enkelte ting i buret så dyret ikke skader seg, men som regel lærer den fort å kjenne igjen ting i buret sitt.

Forebygging: Grå stær kan ikke forebygges, men du kan redusere antall tilfeller ved å unngå avl på ørkenrotter med denne sykdommen.

  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Epileptiske anfall er forholdsvis vanlig hos ørkenrotter, og kan ha flere årsaker. De aller fleste ørkenrotter som får slike anfall er veldig unge (5-6 uker). Det kan komme av stress ved flytting eller slåssing, overivrighet eller kjedsomhet, magnesiummangel eller arv. Denne sykdommen er farlig hvis anfallene er langvarige (se over).

Behandling: Det er ikke så mye du kan gjøre, annet enn å flytte buret til et rolig sted og la ørkenrotta komme seg uten stress. Etter en liten stund vil dyret være seg selv igjen og fortsette som om ingenting har hendt. De aller fleste vil vokse anfallene av seg og bli helt normale som voksne, men siden mottakelighet for epileptiske anfall er arvelig, bør du ikke avle med dyr som har/har hatt slike anfall.

Forebygging: Pass på at ørkenrottene er vant til menneskehender når du kjøper dem, og vær tålmodig under temming. Dette minsker stressnivået, og dermed sjansene får krampeanfall. Vær nøye med at maten inneholder nok mineraler, og sørg for at dyrene har nok å drive med ved for eksempel å variere innredningen i buret.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Luftveisproblemer forårsakes av hovedsakelig to ting. Det ene er spon laget av furu eller sedertre, og det andre er bakterier. Unger rundt tre ukers alder, eldre eller stressede ørkenrotter er mest mottakelige for denne sykdommen.

Behandling: Ta dyret med til dyrlegen. Det trenger antibiotika. Plasser det syke dyret i et trekkfritt, varmt rom (22-25 °C). Er problemet furu- eller sedertre-spon, bytt til et bedre egnet spon, for eksempel osp.

Forebygging: Sørg for at ørkenrottene bor trekkfritt og passe varmt. Fjern fuktig spon så fort som mulig og ha en god hygiene. Bruk spon av osp og pass på at høyet er friskt, grønt og ikke muggent.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Midd er en parasitt trives på varme plasser og kan komme inn i buret via for eksempel høyet eller maten. Midd er smittsomt, men heldigvis sjelden på ørkenrotter. Vær klar over at allerede syke dyr er mer mottakelige for parasitter.

Behandling: Kontakt dyrlegen og få et middel mot parasitter. Følg bruksanvisningen nøye. Vask buret og innredningen godt med kokende vann

Forebygging: Vær nøye med at nye ørkenrotter kommer fra en oppdretter eller dyrebutikk med god hygiene, og vask selv regelmessig bur og innredning. Gi bare mat og høy av god kvalitet, og oppbevar det på en ordentlig måte (mørkt og ikke for varmt).

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Kjedsomhet, ensomhet eller overbefolket bur.

Behandling: Gi dem masse å drive med, og varier stadig innredningen i buret. Nye ting er alltid spennende og vil gi timer med underholdning for ørkenrottene. Bor ørkenrotta di alene, må du skaffe den en kompis (se Hvor mange skal jeg kjøpe?).

Forebygging: Ørkenrotter er veldig sosiale, og må ha artsfrender rundt seg, men ikke for mange. Sørg for at buret alltid er spennende (se Innredning), og la dem gjerne løpe fritt fra tid til annen, vel og merke kun hvis du har et ørkenrottesikkert rom (se Ute av buret).

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Det er svært sjelden at ørkenrotter får nyresykdommer, men det kan skje hos eldre dyr.

Behandling: Finnes ingen behandling, men kontakt veterinær for videre råd.

Forebygging: Kan ikke forebygges.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Ørkenrottene har, som alle gnagere, tenner som vokser hele livet. Disse slites normalt når dyret gnager. Hvis ørkenrotta er født med skjev tannstilling, har fått et slag i munnen eller mangler tilfredsstillende gnagemuligheter, vil denne prosessen forstyrres.

Behandling: Hvis tennene blir for altfor lange vil ørkenrotta til slutt få så store problemer med å spise at den vil sulte i hjel. Tennene må derfor klippes ned. Dette må første gangen gjøres hos en veterinær, som kan vise deg hvordan det gjøres slik at du kan gjøre det selv neste gang.

Forebygging: Sørg for at ørkenrottene alltid har masse å gnage på i buret sitt (se Innredning)

 
  [Tilbake til listen] 
 

Symptomer:

Årsaker: For mye fett og/eller proteiner i dietten, for eksempel solsikkefrø og nøtter, kombinert med for lite fysisk aktivitet.

Behandling: Fjern solsikkefrø, nøtter og proteinrik mat (se Matlisten) fra kosten, og sørg for nok mosjon.

Forebygging: Ikke gi for mye fettholdig eller proteinrik mat, samt pass på at alle dyrene har gode mosjonsmuligheter.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Ringorm er en sopp, som heldigvis sjelden angriper ørkenrotter, men får du den først i hus kan den være vanskelig å bli kvitt. Den er veldig smittsom, og kan smitte både andre dyr og mennesker.

Behandling: Isolér smittede dyr og bruk helst hansker når du håndterer disse. Har du ikke hansker må du i alle fall vaske hendene GODT med varmt vann og en desinfiserende såpe, for eksempel Zalo. Kontakt en veterinær og fortell om symptomene du ser. Behandling består som oftest av en soppkrem. Canesten er vanlig å bruke og fåes kjøpt på apoteket. Vask og desinfisèr buret flere ganger, spesielt godt når dyret er ferdig behandlet. Husk hansker her også.

Forebygging: Det er veldig vanskelig å forebygge mot ringorm, pga den store smittefaren. Har du andre dyr i huset, som hund eller katt, kan disse smittes ute og dra sykdommen med seg hjem. Vær nøye med hygienen når det gjelder alle dyrene dine, men vær klar over at ringorm ikke nødvendigvis har noe med hygiene å gjøre.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Symptomer:

Årsaker: Som oftest forårsaket av allergi mot sponet. Er sponet du bruker laget av sedertre eller furu, er sjansen stor for at nettopp det er problemet. En annen årsak kan være at du har ørkenrotta i et gitterbur. Den vil tilbringe masse tid med å gnage på gitteret, og det vil gni pelsen av nesen og irritere huden.

Behandling: Kan sponet være problemet, bytter du til et spon laget av en annen tresort, for eksempel osp, eller biostrø. Er gitterbur problemet, må du flytte ørkenrottene til et akvarium hvor de ikke har muligheten til å gnage på noe gitter. I begge tilfellene må du rense nesen. Ha klorhexidin på en Q-tips og gni forsiktig på det såre området. Gjenta hver dag til du ser pelsen begynner å gro ut igjen.

Forebygging: Bruk ikke spon av furu eller sedertre. Ha alltid ørkenrotter i akvarium, gitterbur egner seg dårlig.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Denne sykdommen kommer av bakteriene under fellesbetegnelsen Salmonella. Smitter fra infiserte insekter, burkamerater og andre dyr.

Behandling: Kan kun behandles av veterinær, som vil foreskrive antibiotika, men i de aller fleste tilfeller vil det være for sent.

Forebygging: Gi dyrene dine kun frisk og ren mat og bunnmateriale, og pass på at høyet er friskt, grønt og ikke muggent.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: En blodpropp eller blødning i hjernen. Slag rammer oftest eldre ørkenrotter, men yngre dyr kan rammes hvis de har andre helseproblemer.

Behandling: Dessverre vil mange ørkenrotter som har fått slag dø. Kanskje ikke første gangen, men har de først hatt et slag, en sjansen for å få et til mye større. En del blir friske og lever videre med små eller ingen funksjonshemminger. Hvis ørkenrotta overlever slaget, er det beste du kan gjøre for den å holde den varm og trygg. Hjelp den, om nødvendig, med å få i seg mat og drikke til den er sterk nok til å klare det selv. Kontakt dyrlegen hvis du er usikker.

Forebygging: Det er ingenting du kan gjøre for å forhindre slag.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Symptomer:

Årsaker: Denne typen svulster rammer oftest eldre dyr, og oftest hanner, selv om hunner også kan være utsatt. Nøyaktig årsak til at slike svulster oppstår vet man ikke, men mye innavl kan være en mulig forklaring.

Behandling: Må behandles hos veterinær. Svulst på duftkjertelen kan opereres bort, oftest med et vellykket resultat. Innvendige svulster er dessverre ikke mulig å operere, og dyret bør da få slippe å leve med smerten en slik svulst medfører.

Forebygging: Det er ikke så mye du kan gjøre for å forhindre svulster, men sørg for minst mulig innavl blant dyrene dine.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Symptomer:

Årsaker: Du har enten prøvd å holde dyret i halen, eller så kan et åpent trimhjul være synderen. Ørkenrottenes hale er veldig skjør, og huden løsner lett. Dette er en forsvarsmekanisme som gjør at den kan rømme hvis den blir tatt av rovdyr.

Behandling: Det er ikke så mye du kan gjøre. Beinbiten vil tørke inn og falle av i løpet av noen dager, og såret i enden vil gro igjen av seg selv. I sjeldne tilfeller kan hele halen ramle av, og da bør du oppsøke veterinær for å sjekke om ørkenrotta har andre skader. Den vil tilpasse seg helt eller delvis tap av halen, og fortsette livet som før.

Forebygging: Plukk aldri en ørkenrotte opp i halen. Tuppen er mest utsatt, men å holde den i haleroten kan også være farlig hvis du ikke vet hva du gjør.

 
  [Tilbake til listen] 
 

Årsaker: Denne sykdommen er en av de aller farligste for en ørkenrotte. Heldigvis er den veldig sjelden. Den forårsakes av en bakterie, og er ekstremt smittsom. Bakteriene angriper tarmene og leveren, og er svært vanskelig å ta knekken på. Dødeligheten hos ørkenrotter er så høy som 80%.

Behandling: Kan kun behandles av veterinær, som vil gi antibiotika. Som oftest vil det være for sent for det første dyret i en gruppe som er smittet, men antibiotika kan redde resten av dyrene dine.

Forebygging: Pass på at alt du gir ørkenrottene dine av mat og høy er friskt og muggfritt.

 
  [Tilbake til listen]